... Mamma åpner døren inn til avdelingen hans. Oj, her var det mange par sko og jakker i gangen! Han titter seg rundt og får øye på flere barn som titter nysgjerrig på ham. En voksen kommer mot dem, hilser blidt og ønsker dem velkommen inn. 

Han tar sine første skritt inn i sin nye hverdag, tett fulgt av tryggheten som mamma representerer. Det tar tid å bli kjent, og det tar tid å bli trygg. Å knytte seg til andre mennesker tar tid. Det er derfor ekstra godt når mamma og pappa har tid til å være med han i barnehagen den første tiden.

Litt etter litt merker de at han føler seg trygg nok til å bevege seg rundt, han finner en leke som han utforsker. Han gir den til en voksen som sitter på gulvet, som tar imot og rister på den. De ser på hverandre og smiler begge av lyden den lager. Den viktige tilknytningen har startet. 

Etter hvert som mamma og pappa ikke har anledning til å være med ham i barnehagen, vil det være andre voksne som skal fylle rollen som omsorgsperson. Som trøster når det trengs. Som snakker med, peker og viser. Som leker, tuller og synger. Som ser og lytter.